Pedagogikkens filosofi

Frihet og orden, det tilrettelagte miljøet, gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene, er begreper som går som en rød tråd gjennom montessoripedagogikkens filosofi. Førskolebarnets absorberende sinn, de sensitive periodene, behovet for frihet og selvstendighet, og behovet for mestringsfølelse er fundamenter i denne pedagogiske filosofien.

Det tilrettelagte miljøet – Dette er et fundamentalt prinsipp i montessoripedagogikken. Omgivelsene skal gi barna stimulans og trygghet. Stimulans får barna av interessante aktiviteter, engasjerte voksne og et tiltalende miljø. Lave hyller med variert materiell gir barna frihet til å velge. Det blir samtidig oversiktlig og enkelt å holde orden. Ytre orden gir barna en indre orden som er nødvendig for å finne ro til å konsentrere seg.

 

Sensitive perioder – Maria Montessori visste det alle foreldre vet: Barna er nysgjerrige, fulle av oppdagelsestrang og ivrige etter å lære nye ting. Det barnet interesserer seg for varierer med alder og modenhet (eks spise selv, gå, vaske selv, kle på seg selv, lære tall, bokstaver, farger osv). Hun kalte disse periodene for «sensitive perioder», og poengterte betydningen av å ta vare på disse periodene.

 

Frihet, selvstendighet og orden – For å kunne imøtekomme de sensitive periodene må barnet gis frihet. Barnet må få frihet til å velge aktiviteter og muligheten til å holde på uforstyrret i sitt eget tempo. Frihet innebærer ikke frihet fra noe, men frihet til noe, nemlig aktivitet, utvikling og vekst. Barna får frihet til å være i aktivitet innenfor klare grenser i et nøye tilrettelagt miljø.

«Fred blant menneskene» er den røde tråden i Maria Montessoris budskap. Hennes metode er å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit, tillit til andre mennesker og respekt for andre kulturer og meninger.

Vårt hovedmål


MØTE ENKELT-BARNET